For noen få år siden ville jeg tro det var utenkelig at jeg skulle få anledning til å stå å vie brudepar. Ja så utenkelig er det at jeg har vel ikke tenkt tanken en gang. Selv om akkurat bryllup har vært en lidenskap for meg hele livet.

Akkurat denne lidenskapen for brylluper er kanskje min største styrke som vigsler. Jeg er levende opptatt av at dette skal være en dag, helt etter ønskene til brudeparet.

En perfekt vielse skal etter min mening speile det brudepar som gifter seg. Det skal vise hvor glad de er i hverandre og hva de selv synes er viktig å få frem. Størst og først av alt er å vise for hele verden kjærligheten mellom disse to, men også at de får vise sin glede over å få hverandre overfor sine nærmeste, familie og venner som de har valgt å invitere til sin vielse.

Jeg som vigsler er bare en nødvendig brikke i seremonien. Jeg er den som skal sørge for at alt går som planlagt og vil gjerne være den som brudeparet kan gi sin tillit til. Alltid i forkant av en vielse har vi en vielsessamtale hvor brudeparet og jeg møtes. Kjemien mellom oss er viktig – og jeg vil gjerne at brudeparet skal vite at jeg vil alltid gjøre mitt beste for at dette skal bli en dag som de kan huske tilbake på med glede.

Høytidelig eller ikke høytidelig. Å gifte seg – med en seremoni de selv får lov å prege, blir alltid høytidelig, fordi det er DEM. Det er brudeparet det handler om. De og deres lykke og glede over å få hverandre. Ingenting er så rørende å se brudepar som selv har fått velge stedet som er viktig for dem å gifte seg på, få velge den musikk som de liker og som betyr noe for dem og som får velge ordene som skal sies – enten det nå sies av meg på vegne av dem eller dem selv.

Jeg tror jeg aldri kan bli profesjonell vigsler. En som bare leser ordene og gifter. Den dagen jeg ville oppleve at dette ikke betyr noe for meg, tror jeg at jeg vil slutte som vigsler.

Først og fremst kjenner jeg en veldig stor glede av å møte så mange flotte mennesker – i bare lykkelige omstendigheter. Så kjenner jeg også på æren av å bli valgt, og tilliten som er gitt meg. Det er stort for meg å få lov. Jeg møter masse flotte mennesker, familie og venner av brudeparet og jeg får sett mange nye steder. Jeg får lov å være med å planlegge en stor dag i deres liv, en dag som for alltid vil bli stående som en viktig milepæl i deres liv.

Jeg husker alle mine brudepar veldig godt. Og jeg tenker ofte på hvordan det går med dem. Å tenke på dem og bry meg om den er den beste velsignelse jeg kan gi. Jeg håper mine brudepar opplever meg slik både før, under og etter vielsen. At jeg har dem i tankene og ønsker dem alt godt…