Om meg
Mitt navn er Kjell Morten Bråten og jeg er ordinert Unitarprest i Bela Bartok Church i Budapest, Ungarn
The Unitarian Church – eller Unitarbevegelsen verden er et dogmefritt trossamfunn og er samtidig et livssynsamfunn.
Å skille et livssyn fra en tro er umulig når man ikke har en «fast» gud man henvender seg til. Vi er dogmefrie noe som betyr at man kan få tro på den gud man vil, enten han heter Gud, Allah – eller man følger Buddhistisk eller hinduistiske guder eller verdier.
Uansett tro har man humanistiske verdier i tillegg til tro. Man kan være Holistisk og tro på det overnaturlige men samtidig beholde en «barnetro» som er et begrep vi bruker ofte i Norge. En gud – eller begrepet gud – kan noen finne ute i naturen eller på sjøen eller andre steder der man føler at man finner trygghet eller henter styrke.
Kort sagt: vi har ikke fasit på riktig tro!
Det som hjelper for deg er riktig for deg. Jeg som en annen «troende» skal ikke kunne overføre min tro (les fasit) over på deg og si at det er det eneste riktige. Det er kanskje riktig for meg, – men altså ikke riktig for deg.
I stedet skal vi heller lære av hverandre og leve side om side i fred. Jeg bruker ofte uttrykket «leie hender».
Livssyn er det synet vi har på livet – i tillegg til en tro. Ja det går meget godt an. Ikke går det bare an, men er en helt naturlig ting.
Ingen leser sin Bibel eller Koran uten å fargelegge den selv med sine egne verdier/ sitt eget syn på hva som er riktig. Sånn sett er «kardemommeloven» mer enn bra nok! 😉
«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.»
Flåsete sagt? Vel, man kan knapt si det på enklere måte. Dette er et enkelt godt verdisyn – eller livssyn om du vil. Dette er noe du kan klare å leve etter og du kan fortsatt ha din tro på en gud – være åndelig eller spiritualistisk.
Jeg var tidligere leder og Unitarprest i et Unitarisk Forbund i Norge – Unitarforbundet. I 2022 mistet dette forbundet retten til å kalle seg trossamfunn – eller iallefall retten til å motta statsstøtte slik veldig mange tros- og livssynsamfunn mottar.
I 2020 kom det en ny Troslov i Norge. Ifølge Statsforvalteren tilfredstiller ikke den Unitariske troen kravene i denne loven.
I 1920 var det også avvisning fra den Norske Stat til Unitarismen og Unitarisk tro. Den gangen ble troen kjent ulovlig fordi «Unitarismen avviste treenigheten» altså Gud, Jesus og Den hellige ånd. Unitarismen sier det er bare Èn gud men altså – det er mange veier til denne guden. Jesus er Guds sønn – slik vi alle er! Men Unitarismen mener at Jesus var et menneske på lik linje med oss alle – men klart et godt bilde på det gode. Hellig ånd? Jeg som Unitar vet knapt hva det er. Jeg som Unitar tror ikke på noe hellig ånd. Enkelt og greit.
Håpet var at vi var kommet lengre enn til 1920 i Norge. At mennesker over 15 år har gode muligheter til å velge det trossamfunn som er tilgjengelig i Norge. Selvfølgelig kan man være Unitar uten å kreve statstøtte. Men dessverre koster trossamfunn penger og er det noe vi har nok av i Norge så er det stadige mas om penger fra trossamfunn. Som en Unitar skal det være gratis å være medlem – du betaler for medlemskap nettopp gjennom statstøtten. I alle år har Human Etisk Forbund bl.a krevd dobbel betaling! De krever medlemsavgift samtidig som de krever statstøtte! Nå er dette plutselig endret – og man skal ikke se bort ifra at nettopp Unitarbevegelsen har være en frontfigur for dette.
Seremoniene jeg har som Unitarprest åpner for at dere selv står i sentrum. Altså dåpsbarnet, ungdommen som ønsker en voksenfest, brudeparet eller den som er gått bort. I kirker i dag eller i tros- livssamfunn står man og snakker om forbundet eller guden. Dette på bekostning av at det faktisk handler om seremonien mennesket har. Selvfølgelig kan jeg også ha religiøse momenter i en seremoni – hvis mennesket selv ønsker det.
Seremoniene er religionsnøytrale – jeg kan lese fra både bibel og koran eller andre religiøse skrifter som ikke strider med noen grunnpilarer vi Unitarer har, men som går på respekt og toleranse. Dvs f.eks si at jeg ikke kan ha en seremoni hvor brudgommen ønsker jeg skal si at han er sjefen i huset! 😉
Seremoniene er også livssynsnøytrale og det vil si at jeg kan delta på holistiske seremonier, humanistiske -også kalt borgerlige seremonier. Men altså: må ikke stride med grunnpilarene våre. Jeg kan feks ikke delta i en seremoni med Nazihilsen..
Det er ikke plass for dette i Norge og det er synd.
I en stadig mer flerkulturell verden og hvor kjærligheten ikke lenger har grenser – så burde dette også kunne gå an. Alternativet er en Rådhus vielse: Noen steder er det et godt alternativ for det finnes såkalte Rådhusvielser der man kan få mer enn bare den borgerlige teksten og man kan ha vielse der man vil, men feks i Oslo har de ikke kapasitet og der er det heller ikke mulig å gifte seg feks lørdager.
Statsforvalteren grunnga til meg: Det er nok å velge i når man gifter seg i Norge. Man har Kirke, HeF og rådhus. Dere jobber med kjærlighet og sånn – og det er det så mange som gjør at det trenger ikke dere å gjøre!
Vel, jeg kan bare svare – Trist! Kjærlighet kan vi aldri få nok av. Er det noe denne verden trenger er Kjærlighet! Og det blir aldri mange nok som har dette som mål. Men dem med det! Så får jeg finne alternative måter å jobbe for kjærlighet allikevel.
SÅ: Jeg er fratatt vigselsretten. Jeg kan ikke vie folk på lovlig måte. For å kunne bruke meg som seremonimester må dere først være gift på Rådhuset. Jeg kaller det «å gå i banken en tur». I Norge er ikke dette så vanlig som i mange andre land. Man går og får underskrevet papirer med to vitner og så har man et bryllup i ettertid hvor man lager en mer tilpasset seremoni der det handler om brudeparet og man går gjennom de samme løftene – bare bevitnet av venner og familie denne gang! En Rådhusvielse er gratis og tar ca 15 min.
/*! elementor – v3.15.0 – 26-07-2023 */ .elementor-widget-image{text-align:center}.elementor-widget-image a{display:inline-block}.elementor-widget-image a img[src$=».svg»]{width:48px}.elementor-widget-image img{vertical-align:middle;display:inline-block}
Størst av alt er kjærligheten! Kjærlighet oss venner imellom – kjærlighet mellom to som elsker hverandre – kjærlighet til familien og kjærlighet til oss selv.
Kjærlighetspresten 